fredag 11. mars 2016

Mammas vase

Jeg har arvet/overtok en vase etter mamma som dukket opp da vi ifjor ryddet ut av barndomshjemmet vårt.
For meg er det minner.

Den har alltid vært i huset da vi vokste opp, på 70 tallet.
Det rare er at jeg husker den som så mye større ☺.
Samboeren min sa da: "Ja tenkt hvordan perspektivene våre var som barn".

onsdag 9. mars 2016

Reaverse sko

Utrolig hektiske dager for tiden. Jeg har ikke hatt en halv time til å sitte med PC på fanget, ta bilder eller skrive innlegg.
Tenker at det skal bli mer ledige stunder fremover nå, men masse kamerastunder, fotografering, redigering og lage innlegg.

Jeg skal prøve meg på å strikke Reaveres til søsteren min som en overraskelse. Vet ikke hvordan det blir, men jeg skal iallefall gjøre et forsøk.




Kanskje det kan bli en "greie" fremover?

søndag 28. februar 2016

Fantastisk tur med familien

Søndagsturen vår gikk opp til fjellkanten i "Trollskogen" vår hvor det er en flott gapahuk som en bonde i bygda har laget til allemanns-bruk, skogsveier som blir tråkket til kilometerlange skiløyper, og masse plass å boltre seg på for lekne små og store.


Aking og miniski fikk vi også idag.






lørdag 27. februar 2016

Hektisk tid nå

Jeg har flere ganger prøvd å legge inn bilder og innlegg fra mobilen, siden jeg ikke alltid sitter med pc på fanget. Men disse appene har ikke fungert slik de skal og alle innlegg og bilder har ikke gått inn.
Litt surt siden jeg har de fleste bilder på mobilen. Men jeg får ta en dag å bruke pc.
Nå er det lesing for tiden og hektiske dager. Så jeg ser frem til å få mer tid til meg selv, blogg og andre interesser.
Tjohei :-)

mandag 15. februar 2016

Klompelompe poncho

Søndag plukket jeg ut alt jeg ønsker å starte med å strikke fra boken som jeg fikk av min kjære.
Idag var jeg å kjøpte garn og har i ettermiddag en liten stille-alene-tid mens gutta er i slalåmbakken,  - plassen som jeg ga opp mine heftige stunt forrige mandag!
Sofakrok, musikk og strikketøy i fanget, og nyter ettermiddagen frem til jeg skal på nattevakt.

søndag 14. februar 2016

Morsdag


Etter en hærlig hyttehelg, dro vi hjem til en kaffe og kakeinvitasjon fra datteren min og hennes familie.
Vi fikk servert en nydelig hjemmelaget marsipankake













Jeg fikk også denne nydelige veggdekorasjonen og blomsteroppsatsen med et selvlaget kort fra barnebarnet mitt på 2 år 







Og fra kjæresten min og guttene, fikk jeg denne fantastiske flotte strikkeboken og en stor rød rosebukett. Jeg har allerede funnet oppskrifter jeg imorgen den dag skal kjøpe garn til. Gleder meg stort til å teste disse oppskriftene. 


Nyter resten av søndagskvelden med restene av ost, kjeks og ørlite rødvin til. 


tirsdag 9. februar 2016

Snowboard i bakken?

I dag er jeg stiv i nakke, armer og skuldre. Kjenner jeg ekstra godt etter, så tror jeg at jeg kan kjenne noe stivhet i hofta også.
Årsaken er snowboard.
Vi kjøpte oss hvert vårt i fjor vinter, men vi fikk brukt det bare en gang. Denne ene gangen syns jeg var utrolig gøy og har gledet meg til å prøve igjen i år.
Så igår ettermiddag så jeg fram til å prøve på 
nytt, teste ut, mestre å stå ned bakken og få ta skitrekket opp og ned, tur etter tur og kose meg skikkelig.





Det ble en skikkelig NEDTUR!!!
Ikke fikk jeg til å holde balansen i skitrekket, jeg falt av ALLE gangene jeg prøvde (5-6 ganger).
Jeg travet da derfor til fots opp slalåmbakken og tenkte at "jaja, god trim å gå da".
Motet var på topp, jeg hadde da overhodet ikke tenkt å gi med riktig ennå.
Ned kom jeg meg igjen, skikkelig NEDTUR!!! Og det samme gjentok seg gang på gang.
Jeg trynet hver eneste meter jeg kom meg opp i loddrett stilling. Jeg lå hver eneste tur så lang jeg var på magen i nedoverbakke og var sikkert et syn for mange der den midt i førtiåra kvinnfolket lå og kavet og rullet for å komme seg opp og i balanse på brettet igjen.

Nå skal det sies at det vanket masse sympati fra småtassene. Noen stoppet opp og spurte om det gikk bra, om jeg trengte hjelp, om det var første gangen i bakken, om jeg hadde "disha" ?(sikkert et ord for å ha mislyktes) og "du her?" :-D

Hehe.. Jeg ga til slutt opp. I grunnet er jeg ikke den som så lett gir opp, men nå var jeg så dønn sliten og jeg kunne stortutet.
I dag fikk jeg igjen med stive og ømme muskler. Men det skal vel kjennes at man har brukt korpppen vel?
Kan hende jeg gir snowboard en sjanse til, for å være i bakken ser utrolig gøy ut.
Fungerer det ikke neste gang heller, så får jeg prøve å lånt meg slalåmski.
DET klarer jeg.... kanskje?



fredag 5. februar 2016

Teste kamera



I går måtte jeg ha et par turer ut i frisk luft og for å teste kamera litt mer.
Jeg er ennå ikke helt dus med alle innstillingene kamera har, men jeg prøver og feiler og litt nytt lærere man for hver gang.

Jeg liker veldig godt å ta makrobilder, å komme tett inn på objektet og få med så mange detaljer som mulig. Til nå har jeg tatt flest makro med mobilen, og faktisk fått mange gode bilder.
Her er det litt solgløtt, mens det kommer en snøeling inn.





mandag 1. februar 2016

Mammas ring

Ringen etter mamma arvet jeg da jeg var 15 år gammel.
Jeg tror hun ga med den selv da hun var syk, jeg gikk iallefall med den allerede før hun døde.






Planen min var at min egen datter med tiden skulle få den etter meg. Årene gikk og jeg glemte ringen som lå der, gjemt i et skrin fordi jeg egentlig var redd for å miste den.
Etterhvert fikk min datter sin egen lille datter.
I denne tiden, begynte jeg da av en eller annen grunn, å tenke på ringen igjen.
Jeg pratet med mine to yngre søsken, min søster og bror, om ringens videre fremtid. Vi ble enige om at min datters datter skulle arve den og bære den videre. Inntil hun blir så stor at hun kan bære ringen selv, bruker min datter den idag. 





RINGEN

En sirkel er symbol for evigheten
og sies å ha hverken begynnelse eller slutt.
Men i denne ringens evige sirkel
begynte noe som var nytt.

Vår mor hun eide denne ringen
som for henne var kjærlighetens bevis
Det var vår mors begynnelse på familie og livet
familien vi ble, er gode minner skal sis.
Vi var lykkelig familie på fire
og større ble lykken da vi ble fem.
Men skjebnen den er uberegnelig og vond
og mørke skyer de truet vårt hjem.
Himmelen hentet vår engel fra jord
og ringen mistet sin kvinne.
Så falt det seg slik, av flere grunner
at jeg fikk ta vare på ringens minne.
Så hadde jeg ringen blant mine mange smykker
og gjemte den i mange mange år.
Jeg turde ikke bære den på min finger
i frykt for å miste, og skape dype sår.
Livet det gav meg en nydelig liten datter
ei jente så vakker, og til og med min.
Og med tiden fikk også hun sin lille pike
mormor sitt hjerte smeltet, en sjel så nydelig fin.
Ringen skulle igjen få sin mening
jeg og mine ble enige om det.
Ringen den skulle fortsette sin evighet
min datters datter, skulle la det skje.
Hun fikk ringen i arv den dagen
hun i dåpen fikk navnet sitt kjent.
Men inntil hun selv kan bære den
skal Ida på sin finger holde den gjemt.
Slik vandrer ringen igjen sin evighet
slik som opprinnelsen er.
Jeg håper at minnet om engelen lever
i arv om en mor så kjær.



torsdag 28. januar 2016

Vårt innkjøp av kamera

Jeg har alltid likt å ta bilder. Mest ute i naturen og makro bilder. Noe svært utstyr har jeg aldri hatt, og bildene jeg tidligere tok var med små kompakt kamera eller med mobilen. 
Nå som vi begge har foto interesse, kjenner jeg at jeg ønsker å lære mer og kanskje øke litt på kvaliteten på utstyret.  Nå er det min kjære som har mest peiling på dette, så han har stått for å finne oss et kamera og litt utstyr. Det neste vi skal ha er en større linse. 

Idag kom en kameraveske han hadde funnet på nett. Jeg syns den var genial og praktisk og forleden dag kjøpte han et stativ. 
Jeg har jo etterhvert forstått at et stativ er et must, og spesielt ute i naturen og for oss som liker å ta nordlys bilder. Kanskje man endelig klarer å få det perfekte bilde på himmelen? 
Jeg må nok sette meg mer inn i lukkertid, blenderåpning og ISO. Så det er ennå en lang vei å gå, og man blir vel kanskje ikke utlært heller. Det er vel stadig noe nytt, nytt utstyr og ny teknologi som man kan teste ut med tiden. Vel og merke om man får fortsette med dette som en hobby og blir skikkelig bitt av basillen. 

tirsdag 26. januar 2016

Ny blogg etter mange års pause

For noen år tilbake, blogget jeg om håndarbeid, og mer konkret,- strikking. Av en eller annen merkelig grunn, så hadde jeg den gang all verdens med tid. Prosjektene var mange, og stort sett hver dag(!), var det laget noe nytt. Du verden så koselig det var å trylle frem nye ting, laget i sene kveldstimer, over en kopp kaffe eller te, gode filmer eller hyggelig selskap. Nå skal det sies at jeg den gang jobbet hjemmefra.
I dag er livssituasjonen min en helt annen. Jeg jobber ikke hjemmefra lengre, jeg er blitt samboer og ekstra-mamma til to gutter på 9 og 11 år. Min datter på 22 år har selv fått en datter som idag ble 2 år, og jeg har startet desentralisert studie i Barnevern som går over fire år. Hverdagene våre er hektiske slik som hos de fleste andre, og av og til legger men en liten kabal for å få dagen til å gå opp. 
Midt i den hektiske tiden som så mange av oss er i, prøver jeg å se de små ting i hverdagen. Det er iallefall slik jeg ønsker at det skal være. Å kunne nyte noen små øyeblikk med barn, bonusbarn og barnebarn, kjæresten og annen nær familie og vennekrets.Så har man jo også lært med årene, at mye er "alt til sin tid". Noe kan ligge litt på vent, det gjør ingenting.
Noe som jeg ønsker å kunne gjøre til en hobby, er fotografering og skrive litt på denne bloggen. Jeg og samboeren min er i startgropa med å fotografere. Det vil si, han her drevet litt med dette før, men vi har en felles interesse vi ønsker å dele. Så får vi se da hvor drevet man blir med kamera med tiden.